Skrevet av Heidi Lauve Hanssen
– Med begrepet subkultur mener vi vanligvis kulturelle fellestrekk til en gruppe som på en eller annen måte står i en motsetning til mainstreamkulturen, sier Birgit Hertzberg Kaare, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun kan fortelle at begrepet tidligere ble brukt om ungdomskulturelle uttrykk som var en protest mot det gjeldende.
Hertzberg Kaare forteller at den vanligste forbindelsen folk gjør med ordet subkultur er å tenke på trendene emo og punk – menneskene som kler og ter seg annerledes, og som gjør dette for å skille seg ut. Det er disse kulturelle utfoldelsene som er enklest å legge merke til. I dag tror hun derimot at mange kulturelle uttrykk ikke uttrykkes som en form for protest, men heller viser til et valg av en livsstil.
Subkulturer i bloggosfæren
Fenomenet blogging oppsto mot slutten av 90-tallet, og var et resultat og en videreføring av foraene på nettet, ofte brukt av mennesker i IT-bransjen. Bloggene ble den gang hovedsakelig brukt som et diskusjonsfora, styrt av privatpersoner, for spesielt interesserte. På denne måten kunne leserne diskutere og publisere poster på andre plattformer enn temabaserte forumer på nettet. Bloggingen ble vurdert og definert som en subkultur, og det var antakeligvis bare særs interesserte som drev med det, tror Karianne Gamkinn, kommunikasjonsrådgiver, fagansvarlig for digital kommunikasjon og tekstforfatter i PR-byrået Nucleus.
– Subkulturer oppstår og startes oftest av innovatører, og en mindre gruppe mennesker, som går mot ytterpunktene innenfor en større kultur. Gjerne individualister, og mennesker som er nysgjerrige og liker nye ting.
Foto: Privat. Karianne Gamkinn
Mye har endret seg siden 90-tallet. Temaene og alderen på bloggerne når stadig nye grenser. Per dags dato finnes det 450 000 blogger i Norge, fordelt på flere forskjellige bloggplattformer. Bloggingen som en gang var subkulturell, er nå blitt en del av norsk kultur, mener Birgit Hertzberg Kaare.
– Det vil nok alltid oppstå nye kulturelle uttrykk og tjenester som kan kalles subkulturelle, men mange av disse blir mainstream etter en stund ved at mange slutter seg til. Det er nok dette som har skjedd med bloggkulturen.
Større i utlandet
Bloggkulturen, slik vi kjenner den i dag, tok i Norge av på midten av 2000-tallet, forteller Karianne Gamkinn. Etter hvert har flere og flere fått interesse for fenomenet og etablert egne blogger. I dag deltar flere hundretusen nordmenn i bloggosfæren, og aktiviteten er mer akseptert og forstått. Subkulturen som ble etablert av IT-interesserte fra hele verden, kan snart beskrives som mainstream – også i Norge.
– Stadig flere fatter interesse for blogging, og ser potensialet blogging har i forhold til sosial interaksjon og deling. Men land som Sverige, England og USA har vært tidligere ute enn Norge. Kanskje er det også derfor blogging og bloggere blir tatt mer seriøst av tradisjonelle medier i disse landene enn i Norge.
I begynnelsen var fagblogger innen IT og teknologi mest fremtredende. Blogger som ble skrevet av mennesker i IT-bransjen handlet naturlig nok om emner som interesserte disse menneskene. Samfunnskritiske blogger fikk også tidlig en stor plass og rolle i den norske bloggosfæren. Ungjenter som skriver dagbok og blogger hverdagslige hendelser på nett, og mote- og skjønnhetsbloggere har i dag majoriteten i bloggosfæren. Det er også den delen av bloggkulturen som er synlig for allmennheten og tradisjonelle medier er preget av.
– Fremdeles finnes det mange blogger som omhandler teknologiske nyvinninger og mange samfunnskritiske blogger i Norge, men disse bloggerne når ikke ut til like mange. Og fordi de er færre er de også mindre synlige, forteller Gamkinn.
Flere samfunnskritiske i utlandet
Ved å besøke bloggsøkertjenestene Technorati og blogglisten.no får du et raskt overblikk over de mest besøkte bloggene på nettet. Technorati indekserer hele 1,5 millioner blogger fra hele verden. En titt på topp 25 viser at de aller fleste bloggene handler om samfunnskritiske eller politiske temaer. Topp 25 i Norge, viser en helt annen tendens.
– Det er definitivt mange «rosabloggere» i Norge, i hvert fall er det disse som er mest synlige. Med begrepet rosablogger mener jeg unge jenter som blogger om hverdagen sin. Mange ser muligheter for å tjene penger på disse jentene, og de har flere bloggarenaer å boltre seg på. Blogg.no, som er Norges ledende bloggportal, brukes i hovedsak av rosabloggerne, forklarer Gamkinn.
Kommunikasjonsrådgiveren sier at det finnes miljøer på internett som med litt godvilje kan kalles en subkultur også i dag, tross at bloggingen på mange måter har blitt en del av hverdagen. Det danner seg stadig små miljøer som vokser seg større og større. Blogger om sykdom kan kanskje være et eksempel på dette.
– Mange langtidssykmeldte bruker bloggosfæren som en sosial arena. Og de bruker bloggen sin til å fortelle om sin sykdom og hverdag. Slik skaper de økt forståelse og er kanskje med på å skape større aksept for tidligere stigmatiserte sykdommer. Det er flott!
Uskrevne regler
Karianne Gamkinn forteller at det innenfor ulike bloggmiljøer finnes uskrevne regler for sosial deltakelse. De ulike bloggtypene, som motebloggere, mammabloggere, interiørbloggere og lignende, kan skille seg langt fra hverandre i layout og tekst, selv om de handler om det samme.
– Innenfor hver bloggtype er det gjerne ikke så mye som skiller bloggene fra hverandre. Likhetstanken vi gjerne ønsker å etterleve i Norge gjenspeiler seg også hos bloggerne. Mens motebloggerne gjerne bruker store bilder, vil de samfunnskritiske bloggerne helst ikke ha bilder i det hele tatt. Interiørbloggerne bruker gjerne bildekollasjer, og sammen med mammabloggerne ønsker de med bloggen sin å skape positiv stemning og bidra med råd og tips til andre.
De fleste hverdagsbloggerne viker helst unna innlegg som kan virke negative. Kanskje gjelder dette spesielt for mamma- og interiørbloggerne.
Gamkinn har også noen tanker om hvilken vei bloggingen vil ta.
– I dag blogger 450.000 nordmenn, og jeg tror flere og flere vil både blogge selv og lese blogger. Ikke alle vil nødvendigvis gjøre bloggen sin åpen for alle, men kanskje holde den lukket og kun tilgjengelig for nærmeste familie. Vi vil også se flere bedrifter som blogger. Og internasjonalt ser vi at flere tradisjonelle medier knytter til seg bloggere i nettsatsningen sin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar